Siste oppvarmingssesong traff Europa som en vekker. En svimlende 47 millioner mennesker over EU, Sveits og Norge kjempet for å ha råd til riktig oppvarming gjennom vinteren. Det er omtrent 10,2% av hele befolkningen – oppover fra 31 millioner i 2021. Hva er overraskende? Det er ikke bare de kaldere nordlige regionene som føler klemmen. Det er faktisk de varmere områdene der situasjonen ofte er verre. Noen steder påvirkes opptil 30% av innbyggerne. Sjansen er stor, du har lagt merke til at piggen i energikostnader selv de siste månedene. Det har vært vanskelig å savne.
Fanget i kalde, uoverkommelige hjem
Over hele Europa føler millioner seg den chill – bokstavelig talt. Den undersøkende gruppen Correctiv.europa har droppet noen øyeåpnende data om oppvarmingsvaner over hele kontinentet, og trenden er bekymringsfull. Siden 2021 har rundt 14 millioner flere mennesker ikke vært i stand til å holde hjemmene varme gjennom vinteren. Det bringer totalen til nesten 47 millioner, med noen regioner som ser opptil 30% av befolkningen som er berørt.
Så hva driver denne energifattigdomskrisen? Eksperter peker på en tredobbelt trussel: skyrocketing energikostnader, lave inntekter og dårlig isolerte, aldrende bygninger. Det er en perfekt storm som treffer husholdninger med lav inntekt og enslige foreldre hardest.
Energipriser over hele Europa har spiral oppover siden 2020. Naturgass, for eksempel, koster rundt dobbelt så mye i 2024 som det gjorde bare fire år tidligere. Bølgen startet da etterspørselen skjøt opp etter at pandemisk lockdowns lettet, men ting eskalerte raskt da Russland invaderte Ukraina i 2022, og utløste en fullstendig energikrise over kontinentet.
- LES OGSÅ: Forskere oppnår gjennombrudd av oppvarming og kjøleeffektivitet
Men det er ikke bare energiregninger som setter klemmen på husholdninger. Inflasjonen har lyttet opp kostnadene for hverdagen, mens lønn ikke har holdt tritt. I følge EU -kommisjonens arbeidsmarkedsrapport fra 2024 er real lønn i EU faktisk ned 1,1% sammenlignet med 2019. Det er mindre penger å jobbe med, akkurat når alt blir dyrere.
Resultatet? For mange familier har det kommet ned til brutale valg. Som Dr. Aravinda Guntupalli, en global folkehelseekspert ved University of Aberdeen, uttrykker det: “Folk i Europa må nå velge mellom å spise og oppvarme.” Det er en tøff virkelighet – og en som tvinger millioner til å tenke nytt på hva det vil si å holde seg varm.
Levekostnad: Europas voksende angst
Det er ingen hemmelighet – levekostnadene har blitt en av de største bekymringene for mennesker over hele EU. Og det handler ikke bare om å stramme beltet; Det begynner å riste opp politikken også. “Folk er frustrerte. Den frustrasjonen kan gi politisk misnøye, mistillit i partier og til slutt ustabilitet, ”forklarer Dr. Aravinda Guntupalli.
Vi ser allerede trykket koke over. I noen land har stigende priser vekket gateprotester. De siste dataene fra Correctiv.europa maler et klart bilde: Dette er ikke bare en mindre ulempe – det er en krise. Ingen i Europa skal måtte spørre seg selv: “Har jeg råd til å varme opp hjemmet mitt eller kjøpe mat denne måneden?” Likevel er det virkeligheten for mer enn 1 av 10 personer.
- Hjemmeassistent 101: Ta tilbake kontrollen over smarthuset ditt
Situasjonen er spesielt tøff i de varmere regionene – land som Spania, Hellas, Portugal, Bulgaria, Italia og Litauen blir hardest rammet av energifattigdom. Hvorfor? Mange bygninger der mangler riktig isolasjons- eller varmesystemer, mens store deler av Øst-Europa sliter med utdatert, energidrenerende infrastruktur.
Og her er den tøffe pillen å svelge: det vil sannsynligvis bli verre.
Stag deg selv – oppvarming og drivstoffkostnader i EU forventes å klatre enda høyere de kommende årene. Fra 2027 og fremover vil en høyere CO₂ -pris rulle ut over blokken, med anslag som antyder at kostnadene kan sveve fra € 100 til flere hundre euro per tonn CO₂ innen 2030 (€ 100/$ 105). Uansett hvor du er – Frankrike, Tyskland, Spania, Italia eller andre steder – vil dette treffe lommeboken din.
- RELATERT: Hva er (The) Matter? Smarthusstandarden for å styre dem alle
Så hva kan du gjøre? Foreløpig kommer det ofte ned til å gjøre hver euro -strekning videre. Men la oss være ekte-det er ikke en langsiktig løsning. Politikere må trappe opp med dristig handling for å takle denne krisen på hodet.
Fordi dette handler ikke bare om komfort – det handler om helse. Å leve i kalde, fuktige hjem øker risikoen for kamp for mental helse, kroniske luftveisinfeksjoner og hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt. I alvorlige tilfeller kan det føre til langsiktig funksjonshemming-eller til og med for tidlig død.
Dette er mer enn et økonomisk spørsmål – det er en nødsituasjon i folkehelsen. Og for millioner kunne ikke innsatsen være høyere.
Energikrise gir en fornybar boom
Da Russland invaderte Ukraina tidlig i 2022, gikk energiprisene over hele Europa gjennom taket. Overfor skyrocketing regninger, ruslet husholdningene for å ta kontroll over sin egen energiforsyning. Bærbare kraftstasjoner og solcellepaneler fløy av hyllene da folk så etter måter å redusere avhengigheten av nettet. Elektriske radiatorer så også en økning i etterspørselen – drevet av frykt for at tradisjonelle varmesystemer ville bli uoverkommelige.
Men den virkelige stjernen i showet i 2023? Varmepumper.
Disse moderne varmesystemene har raskt blitt et plakatbarn for energiovergangen. Hvorfor? Fordi de er latterlig effektive – genererer opptil fem enheter fra en enkelt enhet med strøm. Hvis hjem over hele Europa skiftet til varmepumper og andre banebrytende systemer, kan oppvarmingskostnadene falle til så lite som en tredjedel-eller til og med en femtedel-av dagens gjennomsnitt.
Ikke rart at salget blomstrer, spesielt ettersom fossile drivstoffpriser forblir smertefullt høye.
Skandinavia leder anklagen:
- Finland: 69,4 Varmepumper per 1000 husstander
- Norge: 62,2 per 1000
- Sverige: 39,3 per 1000
Men ikke alle land holder tritt. Storbritannia etterfølger bak med bare 2,1 varmepumper per 1000 husstander, mens Tyskland ikke er mye bedre på 5,8. Land som Nederland (6.5), Portugal (7.9) og Spania (8.6) henger også etter – ironisk, de samme regionene som nå står overfor noe av den verste energifattigdommen.
Derimot sitter Frankrike (14.9) og Italia (19.5) mer komfortabelt på den europeiske midtbanen, og viser at fremgang er mulig selv utenfor det kalde nord.
Disse tallene, hentet fra European Heat Pump Association (EHPA), gjør en ting klart: Når oppvarming av regninger skyrocket, begynner fremtiden å se elektrisk ut.
Installerte varmepumper i private husholdninger i Europa / © fornybar energibyrå
Leietakere sitter fast i kostnadsfellen – moderne oppvarming utenfor rekkevidde
Oppgradering til et elegant, energieffektivt varmesystem høres bra ut-til du ser prislappen. For mange husholdninger over hele Europa er det rett og slett ikke et alternativ. Og kostnadene varierer veldig avhengig av hvor du bor.
- Tyskland? Forvent å gaffle over € 30.000 ($ 31.401) eller mer for en varmepumpeinstallasjon.
- Frankrike? Du ser på rundt € 18.000 ($ 18.841).
- Storbritannia? Noen selskaper annonserer varmepumpebytter for så lite som £ 7.500 ($ 9.426).
Selv i land der prisene er lavere, er det fortsatt et alvorlig økonomisk engasjement. Jada, hvis du eier hjemmet ditt og har råd til forhåndskostnaden, gjør de langsiktige besparelsene på energiregningene investeringen verdt. Men det er et stort “hvis.”
- Også interessant: SMART HOME ENERGI ENERGI: Hva du trenger å vite
For leietakere er det en annen historie helt – og det er ikke bra. Leietakere sitter fast i en energikostnadsfelle. De er avhengige av at utleiere for å modernisere utdaterte, ineffektive varmesystemer. Men her er problemet: utleiere føler ikke klypen fra regninger med høy energi-leietakere gjør det. Så det er lite insentiv for eiendomseiere til å investere i oppgraderinger.
Og dette skaper en ondskapsfull syklus:
- Leietakere betaler skyhøye oppvarmingskostnader.
- De kan ikke spare nok til å kjøpe et eget sted.
- De forblir fast i ineffektive, dyre hjemmelaget.
Det er ikke bare lavinntektsinntekter eller enslige foreldre som føler denne klemmen. Til og med mellominntekts leietakere ser på at sparepengene deres fordamper til oppvarmingsregninger-og forlater dem fanget i utleie de ikke har råd til å unnslippe.
Å bryte ut av denne kostnadsfellen vil ta mer enn bare personlig budsjettering. Det kommer til å kreve retningslinjer som presser utleiere for å oppgradere eiendommene sine og gjøre energieffektivitet til en standard, ikke en luksus.